Kveldsseminar for idrettsforeldre:

FRA LEK TIL ALVOR

Arne Eriksen var representert fra Bærum SK på dette foredraget, som han sterkt anbefaler alle andre foreldre om å besøke ved neste mulighet. Les mer om seminaret her.

I Heming sine lokaler foredro Lars Jahnsen, lærer på NTG i mental trening, for 40 foreldre og trenere om hvordan vi som støtte for tenåringen kan bidra til bedre prestasjon. Seminaret la vekt på hvilken rolle vi har og avhengig av hvordan vi løser den vil bidra til forskjellige utfall i prestasjon.

Vi har en åpenbar rolle som leverandør av rammer og grenser. Måten vi utøver denne rollen på som er viktigere enn selve rammene og grensene som settes. Videre har vi et særlig ansvar til å reflektere over hva som er situasjonen i barnets utvikling fysiologisk og psykologisk, slik at vi kan støtte utøveren i sin spesielle situasjon. I dag er de fleste gode til å trene utøverne i fysiske prestasjoner, og ganske svake på å skjønne at deres psykologiske- og eksistensielle utviklingserfaring faktisk er viktigere for tenåringen selv. Når den indre motivasjonen til utvikling er tilstede ligger det til rette for voldsom kraft og utvikling. Motstykke er ofte at de slutter, med en fordekt unnskyldning om at skole, venner, tidspress etc. ikke tillater aktiviteten.

I 8-12 års alder er barnet særdeles opptatt av hva de presterer i. De utvikler evnen til å observere dette og hvordan det blir møtt av omgivelsene vil prege personens prestasjon i fremtiden. Eksempelvis vil en resultat orientert utøver med hovedsakelig bekreftelse gjennom plassering medføre et stort prestasjonspress over tid. Det viktige i en slik utvikling er at vi foreldre og trenere støtter opp om utøverens prestasjon, men ikke la resultatet bli saliggjørende for personens status eller anseelse. Dette virker kanskje selvsagt, men det kan være let i kampens hete å friste med det en og det andre for å få utøveren til å yte ekstra. Dette bare forstyrrer utøveren i sin utvikling, selv om det i det korte bildet kan gi både seier og ære. Det som er helt essensielt i denne situasjonen er å anerkjenne personens prestasjon i sameksistens med andre. Sponsorer, media, venner, besteforeldre osv. påvirker dette som oftest med å opphøye de som vinner. Derfor er det ditto viktig at vi andre nøytraliserer dette.

I tenårene, sa Jahnsen, at prestasjonen i seg selv blir uvesentlig hos utøveren, mens det blir utrolig viktig å få bekreftelse på retten til å være – til å leve. Som trenere og foreldre er vi svært ivrige til å reagere på prestasjon gjennom jubel eller dysterhet, og dette kan igjen forsterke koblingen mellom retten til å være eller ikke være. Når tenåringens verdi og status blir synonymt med dens resultat er man på feil vei for en å skape et godt menneske og en god idrettsutøver. Svært mange utøvere slutter i sin idrett nettopp på grunn av slike episoder – ”jeg vinner ikke, derfor er jeg ikke noe verd i trenere eller mamma og pappas øyne. Hvis jeg slutter tar jeg fra dem måleparameteret så da er det håp om å få rett ti å leve likevel”. Dette er veldig trist fordi trenere og foreldre gjør det i beste mening, men har ikke helt forstått sammenhengen i tenåringens utvikling. Jahnsen understreket derfor betydningen av at trenere og foreldre la vekt på at utøveren og barnet var like mye verd uavhengig av prestasjon og har retten til å være.

Som eksempel inn i fotballen kan det derfor være vesentlig med trygghet i prestasjonsutvikling og redusert fokusering på kampresultatet. Med trygghet i prestasjonsutvikling kan dette forsterkes med forutsigbarhet i laguttak og hospitering, fremfor at utøverne helt opp til siste øyeblikk skal lure på om de blir funnet gode nok til å bli tatt ut.

Tenåringene har også et annet stort behov, å utfordre sine rettigheter til å få dekket sine behov. Vi har i den sammenheng en viktig oppgave som trenere og forelder å understreke denne retten uforbeholdent. Det er ikke synonymt med at de skal få alt de peker på, men snarere at vi lærer dem å kjenne etter hva som er deres reelle behov. Ved å utfordre og støtte de positivt og uoppfordret om å kjenne etter hva de trenger kommer de til å bli mer bevisst på dette. Når de vet at de har en rett til, og vil få, dekket sine behov får de en trygghet i seg som gir dem evnen til å søke gode løsninger for egen utvikling. Dette vil gjelde innen kosthold, omsorg, utstyr, treningsinnhold (styrke, restitusjon, kondisjon, teknikk, etc.).

Avslutningsvis oppsummerte Jahnsen kvelden med å legge vekt på at hvordan prestasjonsoppdagelsen i 8-12 åringen ble møtt av omgivelsene, blir etterfulgt av viktigheten for tenåringen til å få bekreftet at en er verd like mye for trenere og foreldre uavhengig av prestasjon. Når dette handlingsforløpet blir etterfulgt av trenere og foreldres evne til å gi tenåringen trygghet i at den har krav på å få dekket sine dekket behov, da ligger forholdene til rette for at personen kan utvikle seg mot sitt ytterste potensial. Vi som er rammegivende og regelsettende for de unge har en særdeles viktig rolle i å sikre at deres oppfattelse av seg selv ikke er avhengig av deres sportslige resultat.

Dette fikk jeg ut av kurset, og du får kanskje noe annet ut av det. Dette har du fortjent og godt av, og ungdommen vil elske deg for at du fikk ny læring. Jahnsen holder et nytt slikt foredrag 3. mars kl.19. i Heming sine lokaler. Påmelding til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen .